I Skandinavia kan vi skryte av å ha noen dyktige, talentfulle og inspirerende brettspilldesignere. I en ny serie artikler setter vi nettopp fokus på disse, hvor vi dykker ned i hvordan bransjen og hverdagen ser ut fra en spilldesigners perspektiv.
I den første artikkelen har vi tatt en prat med Aske Christiansen, som blant annet har designet Living Forest, et spill som vant mange flotte titler – blant annet Kennerspiel des Jahres i 2022 og Årets Voksenspill fra Guldbrikken samme år.
Aske Christiansen
- København, Danmark
- 36 år
Intervju med Aske
Hva inspirerer deg til å designe brettspill, og hvor finner du ideene dine?
«Inspirasjon er et fy-ord. Når man dykker ned i noe, kommer det flere ideer til. Med det sagt, når design alltid ligger i bakhodet som en linse man kan se ting gjennom, er det vanskeligere å finne tid enn å få ideer.
«Hvis det skal være i form av et tips, så må det være å bare sette i gang og få ut de første 20 dårlige ideene. Da kommer det nok en god en like etter.»
… når design alltid ligger i bakhodet som en linse man kan se ting gjennom, er det vanskeligere å finne tid enn å få ideer.»
Hvor mange spill har du fått utgitt, og hvor mange spilldesign tror du at du har liggende i skuffen?
«2 utgitte, 6 som kommer ut i løpet av de neste 2-3 årene og omtrent 15-20 som ligger og rumler i ulike grader av uferdighet.»
Hvordan ser du fremtiden for brettspillindustrien, og hvilke trender følger du?
«Jeg er litt av en dommedagsprofet av natur, så man skal være forsiktig med å spørre meg om fremtiden … Men, hvis vi sier ‘alt annet likt’, så tror jeg interessen vil fortsette å spre seg slik den har gjort de siste årene, men kanskje i et litt langsommere tempo.
Jeg synes å merke at nisjen med store komplekse eurogames er i ferd med å bli litt overmettet, og kanskje vil stoppe opp litt. Jeg har selv vært veldig glad i å spille og designe den typen spill, men har begynt å merke en viss ensformighet eller ‘tretthet’ i den sjangeren.
Det som kanskje – og forhåpentligvis – blomstrer opp i stedet er spill som er litt mer ‘tullete’ eller skjeve, og som utfordrer noen grenser. Jeg tror vi er så mange erfarne spillnerder nå, med et nivå av spillferdigheter som godt tåler at antakelsene våre blir utfordret.
Den andre siden av det, tror jeg, vil være at de mer familievennlige og bredt appellerende spillene vil holde en høyere og høyere standard (generelt sett), og at flere gode spill vil snike seg inn i hjemmene rundt omkring.
Det er i hvert fall de to tendensene jeg selv primært følger, relativt ubevisst.»
«Jeg synes å merke at nisjen med store komplekse eurogames er i ferd med å bli litt overmettet, og kanskje vil stoppe opp litt.»
Hva er de typiske kommentarene når du sier til noen at du har laget brettspill/lever av det?
«Jeg synes at ordet brettspill høres litt tullete ut, så jeg pleier å si ‘Spilldesigner’. Men det er ikke så smart, for da spør folk om jeg programmerer selv, og så må jeg likevel si brettspill … Men det er altså et merkelig ord.
Oppfølgingsspørsmålet er nok ofte: ‘Åja, kan man leve av det?’ Jeg vet at ‘man’ kan, men tiden får vise om jeg kan. Foreløpig slår hjertet i hvert fall.»
Hvis du kunne samarbeide med en annen designer eller kunstner, hvem ville det vært og hvorfor?
«Det er mange det kunne vært spennende å jobbe med! Men kanskje Théo Rivière. Han designer primært sammen med andre, og det er nesten alltid veldig gode spill. Han kunne sikkert lært meg litt om samarbeid (noe jeg dessverre må innrømme at jeg er ganske dårlig på).»
«Det er mange det kunne vært spennende å jobbe med! Men kanskje Théo Rivière.»
Hvis du bare kunne ha ett brettspill resten av livet, hvilket ville du valgt og hvorfor?
«Go. Fordi det er et fantastisk godt spill som man kan fordype seg uendelig i, og som jeg til daglig skulle ønske jeg hadde mer tid til å virkelig dykke ned i. Og så ville jeg kunne si ‘brettspill’ uten å få ticks.»
Og til slutt: Hvilket brettspill ville du selv vært, og hvorfor?
Mottainai. Fordi reglene er veldig dårlig skrevet, det virker kjedelig for mange, og når man setter i gang, vil det 17 forskjellige ting på en gang, så man må bare famle seg litt fram. Men hvis man er nysgjerrig nok til å holde fast til tross for det, så er det noe virkelig fint å finne.
